Det handler om avkoding
Når et barn strever med lesing, ser det forskjellig ut fra barn til barn. Noen mister plassen i teksten. Noen leser samme linje om igjen. Noen får vondt i hodet, lukker det ene øyet, eller sier at bokstavene danser. Noen klarer ikke sitte stille, og leksene ender i konflikt. Noen leser så sakte og hakkete at de gir opp før de er ferdige. Og nesten alt sammen peker mot det samme: avkodingen.
Avkoding er det å få ordene riktig av gårde. Kjenne igjen bokstavene, koble dem til lyder, sette dem sammen til ord. Det er selve lesingen.
Merk gangetegnet. Hvis avkodingen koster for mye, faller hele leseforståelsen, selv hos et barn som forstår godt når noen leser høyt. Du kan ikke gange deg til et godt resultat når den ene siden er svak.
Når øynene ikke samarbeider, når kroppen ikke sitter rolig, når lyd og bokstav ikke sitter, da koster avkodingen for mye. Barnet bruker all energien på å få ordene ut, og har lite igjen til å forstå og huske. Ikke fordi det ikke kan, men fordi kreftene gikk med underveis.
Kjenner du igjen barnet ditt? Start med sjekklisten.
Start med sjekklistenTrekløvermetoden er vårt varemerke, og vi er det eneste programmet i Norge som trener hele grunnlaget for lesing på én gang. De fleste tiltak tar én bit. Optikeren tar øynene. Logopeden tar språket. Skolen tar lesingen. Hver for seg. Vi tar alt lesingen hviler på, samtidig, fordi det er slik det henger sammen i hjernen til barnet.
Tenk på lesing som en bøtte. Skolen fyller den med lesetrening. Er det hull i bunnen, renner mye ut igjen. Trekløvermetoden tetter hullene mens bøtta fylles, og det er derfor det fester seg der enkelttiltak har stoppet opp.
Navnet kommer fra de tre bladene i kløveren. De trenes samtidig, ikke etter tur.
For å lese må de to øynene gjøre en presis jobb sammen. De skal peke på nøyaktig samme bokstav samtidig, gli jevnt bortover linja, hoppe presist til neste ord, og holde teksten skarp time etter time. Det er mye som skal stemme, og hos mange barn glipper noe av det. Da hopper teksten, blir uklar, eller flyter sammen. Øynene blir fort trøtte, barnet mister plassen, leser samme linje om igjen, eller bruker fingeren for å holde følge.[1][2]
Det som gjør dette vanskelig å oppdage, er at barnet ser skarpt. En vanlig synstest måler om barnet ser klart på avstand, ikke om øynene klarer å samarbeide på nært hold over tid. Derfor får mange høre at synet er helt fint, samtidig som lesingen er en kamp. Og kjenner du allerede igjen tegnene fra sjekklisten, trenger du ikke lete videre etter en forklaring. Da er det på tide å begynne å trene.
Vi trener øynene til å jobbe sammen, holde fokus og følge teksten uten å hoppe eller miste plassen. Øvelsene er korte og bygger seg opp steg for steg, så det øynene før måtte streve med, etter hvert går av seg selv. Når øynene slutter å stjele krefter, forteller mange foreldre og lærere at barnet leser roligere, holder ut lenger, og ikke lenger gruer seg på samme måte.[3][4]
Lesing sitter ikke bare i øynene. Det sitter i hele systemet rundt. Hjernen skal koble sammen det den ser, det den hører og det den allerede kan, raskt nok til at lesingen flyter. Og kroppen må være rolig nok til at barnet kan sitte og konsentrere seg uten å bruke kreftene på å holde seg i ro.
Hos noen barn er det uro i bunn. De vrir seg, faller av stolen, må reise seg, eller blir urolige så snart de skal sitte stille med en bok. Ofte handler det ikke om vilje, men om at kroppen ennå ikke har funnet roen som skal til. Da går mye av energien med til å holde seg på plass, og lite er igjen til selve lesingen.
Hjernen er formbar, og den endrer seg når den får riktig trening. Vi bruker øvelser som styrker koblingen mellom oppmerksomhet, øyebevegelser og det å kjenne igjen ord, samtidig som vi trener bort uroen i kroppen, så barnet sitter støtt. Når kroppen er rolig og hjernen får jobbe uforstyrret, blir det plutselig plass til å lære.[5][6]
Vi kurerer ikke dysleksi. Men vi styrker støttesystemene rundt lesingen, så barnet får bedre forutsetninger for å mestre den, uansett utgangspunkt.
Når øynene og kroppen er med på laget, er barnet klart for den delen folk flest tenker på som lesing. Her trener vi det systematisk. Lyd og bokstav først, så ord, så hele setninger, så flyt, i en fast rekkefølge der hvert steg bygger på det forrige. Ingenting hoppes over, og barnet går ikke videre før grunnlaget sitter.[7][8]
Vi bruker flere sanser samtidig. Barnet ser, hører og gjør, fordi læring fester seg bedre når flere kanaler er med enn når øyet skal gjøre alt alene. Det gir også mestring underveis, som er drivstoffet som gjør at barnet orker å fortsette.
Dette er den samme strukturerte leseopplæringen som forskningen lenge har pekt på som det som virker, særlig for barn som strever. Forskjellen hos oss er at vi ikke starter her og håper det sitter. Vi har først ryddet vei gjennom øynene og kroppen, så denne treningen kan feste seg i stedet for å renne ut igjen.
Vi fjerner det som tynger, så barnet kan bruke kreftene på å lese i stedet for å kjempe med teksten. Vi styrker grunnlaget lesingen hviler på. Vi bygger mestring steg for steg, tilpasset hvert barn. Og vi erstatter ikke annen lesehjelp, vi forsterker den.
Vi ser det igjen og igjen. Familier kartlegger, og kartlegger, og venter på et papir som skal forklare alt, før de tør å sette i gang. Men kartleggingen i seg selv endrer ingenting. Mens dere venter, leser barnet like tungt som før.
Det samme skjer rundt en utredning. Køen er lang, og når svaret endelig kommer, er det ofte en beskrivelse av hva som er vanskelig, ikke en plan for hva dere skal gjøre. Tiden som gikk, fikk dere ikke igjen.
Kjenner du barnet ditt igjen i tegnene fra sjekklisten, har du allerede det du trenger for å begynne. Du trenger ikke en diagnose for å starte treningen. Du trenger bare å starte.
Og det er trygt å starte. Trekløvermetoden har ingen bivirkninger. Øvelsene er skånsomme og laget for barn, og de styrker øynene, kroppen og lesingen uansett hva som ligger bak. I verste fall har dere brukt noen korte økter på noe som uansett er bra for barnet. I beste fall løsner det som har stått fast i årevis.
Vi er nok blant de få i Norge som har jobbet inngående med det som kommer etter en utredning. Det funksjonelle livet etter at papiret er skrevet. Gjennom mange år har vi sett det meste, fra lesevansker og dysleksi til alle slags synsavvik. Det er den erfaringen hele programmet er bygget på.
For her er det de fleste familier står fast. En diagnose forteller hva som er vanskelig, men ikke hva dere skal gjøre med det. Ofte er det et papir uten en plan. Og selv når det følger en plan med, mangler det som regel folk og kompetanse til å faktisk gjennomføre den. Det er der barn blir stående.
Det er nettopp dette vi jobber med. Ikke å sette en merkelapp, men å vise veien videre, steg for steg, og gi dere noe dere kan gjøre hjemme.
Vi diagnostiserer og behandler ikke, og det er et bevisst valg. Dette er et nettbasert hjemmeprogram, og en diagnose krever en klinisk undersøkelse vi ikke gjør på nett. Vi spiller på lag med skolen, optikeren og legen som står for det. Det vi gjør, er å ta over der de slipper: å trene grunnlaget, så barnet kommer videre.
Treningen gjøres hjemme, i korte økter på 10 til 15 minutter, 3 til 4 ganger i uken, gjennom programmet Se & Les PLUSS. En voksen gjør øvelsene sammen med barnet, med film og materiell som følger med. Det kreves ikke spesialutstyr. Metoden brukes for barn fra 6 til 17 år, og vi hjelper også voksne.
Metoden er utviklet av Charlotte og Bjørnar Paasche, med bakgrunn i optometri, spesialpedagogikk, synspedagogikk og videreutdanning i nevrotrening fra USA. Den kombinerer det beste fra norsk og internasjonal forskning til én praktisk metode. Vi lager individuelle opplegg tilpasset hvert barn.
— Charlotte og Bjørnar Paasche, grunnleggere av Bedre Blikk
Kjenner du igjen barnet ditt? Start med sjekklisten.
checklist.bedreblikk.noVi deler gjerne hele oversikten med 100+ forskningsartikler.
Send e-post til [email protected] så får du:
Vi tror på åpenhet og vitenskapelig forankring. Foreldre og fagfolk skal kunne stole på at metoden vår bygger på solid forskning, ikke synsing.